Potosi

Potosi er en gruveby helt fra tiden da spanjolene erobret kontinentet. De var jo litt ville og gale etter gull, sølv og alt som glitrer...

Potosi var en gang i tiden verdens største by! I dag er det en relativ liten by med trange gater og arkitektur fra kolonitiden.

Det særegne fjellet inneholder mengdevis med mineraler og det er forsatt mange gruver som er i drift den dag i dag. Det siste året har det vært en liten nedgang pga prisene på verdensmarkedet. Potosi ligger veldig høyt opp så mange sliter med å bo der. Mange av spanjolene, og slavene de fraktet hit, hadde store problemer med å jobbe her. Derfor flyttet mange til lavlandet og byen Sucre. Indianerne (eller spanjolene) fant ut at å tygge kokablader hjalp mot høydesyke-symptomer og at det gjorde at en orket å jobbe lengre arbeidsdager...

Da vi kom fram til Potosi på ettermiddagen gikk vi og spiste middag i en restaurant som lå i en "nedlagt" kirke. Der var det nå blitt restaurant og teater. Vi kom inn der på et tidspunkt når bolivianere vanligvis ikke spiser middag så restauranten var tom. Det hørtes ut som at de måtte kalle inn kokken på jobb!! Etter en lang stund fikk alle omsider maten sin. Mens vi ventet gikk vi opp i kirketårnet og så på utiskten.

Jeg spiste Picante de Pollo -som smakte fantastisk godt. Det var absolutt noe jeg hadde smakt tidligere ja! Men som jeg helt hadde glemt. (kyllingrett m krydder)

Mange hus i Potosi er farget røde, fargen kommer fra fjellet.

På kvelden hadde vi forelesning med ei dame som er dommer i Potosi. Temaet var "Machisme og feminisme i Bolivia". Det var veldig interessant og dessverre veldig trist og høre. Kvinner her lever under vanskelige forhold - og de er med på å føre machismen videre gjennom hva de lærer sine sønner.. Dommeren fortalte også om hvordan det er å arbeide i et system som er preget av sexpress og korrupsjon, og ikke ville være med på det. Nå er hun blitt anmeldt for noe hun ikke har gjort...

Etter forelesningen ble mamma, en student og jeg invitert hjem til dommeren. Her hadde mannen laget middag (noe som er ganske uvanlig i Bolivia) og vi hadde en hyggelig kveld!

I Potosi ser en skilt om "Abogado" overalt. Dommeren fortale oss at det finnes 3000 advokater i byen, og det er så populært å utdanne seg til det fordi da kan man kalle seg Dr / Dra. Og det er så mye korrupsjon og bestikkelser og kriminalitet så de har visst nok å gjøre og leve av skulle en tro....

Dagen etterpå var vi på besøk i Casa de la moneda (mynthuset) og i en gruve. Spanjolene hentet store mynttrykkere fra Spania og de ble fraktet med dyr og indianere over fjellet og til Potosi. Nå står de på mynthuset som er et museum. Her er mamma og jeg utenfor mynthuset:

Besøk i gruvene:
Etter en god middag i en nedlagt "metallfabrikk" gjorde vi oss klare for ekskursjon til en gruve. Vi begynte med å handle inn gaver til gruvearbeiderne, som takk for at vi kunne komme på besøk hos dem på arbeidsplassen. Guiden vår sa at det ikke var så lurt å gi dem penger for de kunne komme til å bruke dem opp på alkohol. Så han anbefalte oss å kjøpe koka-blader, dynamitt og sprit. Kokabladene kan bl.a tygges, det hjelper mot flere ting bl.a høydesyke, sult... Dynamitten taler for seg, og spriten er til å brukes som offer til el Tio, "fjell-guden".

Vi prøvdesmakte også kokabladene. Det smakte ikke så godt, egentlig bare "grønt". Noen sa de følte seg bedøvet i kinnet. Faktisk så kan kokabladene brukes som bedøvelse hos tannlegen! Kanskje et tips Pappa?

Neste punkt på programmet var å ikle seg utstyr, som en ekte gruvearbeider

Guiden vår


Gruveinngangen

Så var det bare å stige inn i fjellet! Det var litt av en tur! Bratt og trangt og veldig gjørmete og glatt. Det var veldig enkle forhold der inne og må være litt av en tøff jobb gruvearbeiderne har! Mamma var veldig sprek og ble med ganske langt ned!


Gruvegangen.

Vi håpet å treffe gruvearbeidere der inne, men dessverre kom vi ikke langt nok inn til dem eller de hadde kanskje siesta... Men vi møtte el Tio ("onkel"). Urbefolkningen her i Bolivia ofrer til han for å blidgjøre han og hindre at han tar liv i fjellet...

TIO

Det var en spennende tur, og vi var støle i flere dager etterpå ;-)

Åre i fjellet