Inkis blogg

Hjemreisen

2009-11-12T21:30:00.000+01:00

Enda en gang måtte jeg stå opp grytidlig for å ta fly, hadde klokka på 4. Mine kjære venner Adriana & Santiago kjørte meg til flyplassen, og det var trist å ta farvel med dem – og med Ecuador.

Flyplassen i Guayaquil er kåret til den beste i Sør Amerika. Den er ganske ny og for så vidt fin – men har egentlig ikke noe spesielt særpreg. Faktisk ganske lik, men en litt mindre utgave av Gardemoen.

Mitt siste glimt av Ecuador var en flott soloppgang...

Kofferten min var visst på 24 kg… men de lot meg gå uten at jeg måtte betale ekstra. Ved gaten ble mange navn ropt opp, bl.a. mitt. De ville åpne koffertene våre -noe som visstnok er rutine på alle avganger fra Ecuador. Det er første gang jeg har blitt bedt om å åpne kofferten. Men jeg hadde ingenting ulovlig jeg, ikke hadde jeg med meg kokablader fra Bolivia eller rekeskalltabletter (Mamma ble stoppet på vei hjem fordi hundene hadde markert kofferten hennes. Det må ha vært rekeskaltablettene)

Jeg reiste hjem med mange flotte minner ;-) Og håper det ikke går 10 år til neste gang jeg kommer tilbake til fødelandet! Det er bare å si ifra om noen vil være med på tur!

siste dag i Ecuador...

2009-10-21T08:49:00.000+02:00

Jeg ble med Adriana, barna og hushjelpa til Parque Historico i Guayaquil. Parken er ny for meg og var veldig fin!

Først gikk vi igjennom en liten dyrepark - der flere av dyrene ikke hadde bur engang! Dyreparken er bygget i naturlige omgivelser – dvs i mangroveskog langs elva. Der bor det bl.a iguanas og krabber.

I parken så vi papegøyer (de hadde ikke tak i sin ”hage” ), apekatter, tapir, krokodille +++. Mye var likt som i Dyreparken i Kristiansand

Lunsj; platano med ost (steke-banan)

Neste del av parken var en ”miniby” der de har bygget noen hus fra Guayaquil sentrum. Det er originale hus fra 1800-1900 tallet som er flyttet hit. Veldig stilig! Her er til og med en trikk ;-)

Her går det an å ha bryllup – i romantiske omgivelser ;-) Og det finnes til og med kirke her. Et aldershjem er også flyttet hit (og nå blitt museum) Inne i aldershjemmet er det et flott kapell. Det er flere hus under oppføring her så det skal visst bli større.

Så bar det videre til delen med gårdsbruk. Her har de bygget en autentisk ”gård” –hvor mannen i gata bor, og en ”gård” (kalles hacienda) der rike mannen bor (dette huset er også flyttet fra en ekte hacienda).
kakao
kaffe

Ris
bananer

Tilsutt i parken var det en blomste - og urtehage. Adriana fant flere ting hun ønsker å så i sin nye kjøkkenhage. Og jeg ble jo litt misunnelig da. Tenk å ha mango og vannmelon i hagen sin!

Etterpå var vi på et av kjøpesentrene og henta brillene våre, og det var bare så vidt mine ble ferdig til jeg skulle reise. Mens vi venta på at de skulle bli ferdig, spiste vi humitas

mmm kjempegodt!!

To gode venninner, med nye briller

På kvelden var vi ute og spiste med Adrianas far og mann på en fancy restaurant med tradisjonell mat

Her spiste Adriana:

Og jeg hadde Fritadas fra Cuenca. Stekt svinekjøtt, mote i achiote, mote med ost, potetkake og løksalat (mote er laget av mais, på en måte poppet men er varmt og kokt).

Det var godt! Men også mektig. Klarer ikke helt å vende meg til tidspunktene for måltider her i Latin-Amerika! (vi spiste altså en stor middag kl 22)

Tur med polycat-båt

2009-10-15T19:34:00.000+02:00

På torsdag rakk jeg også en båttur ut på en liten innsjø som ligger utenfor Guayaquil. Jeg ble invitert av et ektepar som jeg har kjent lenge, Peña, og de promoterer polycat i Ecuador.

Polycat er en båt som min pappa har designet, og det er en utrolig anvendelig båt.

En kan seile, padle og bruke motor

Den er liten og lett, og passer godt for barn også.

Vi koste oss masse på tur :-)

Så dette interessant ut? Sjekk ut polycat.no for mer informasjon ;-)

Tilbake i Guayaquil

2009-06-07T15:00:00.000+02:00

Tilbake i Guayaquil igjen tok Adriana meg med til Mercado Artesanal. Det er en markedshall med maange boder som selger souvenirer fra Ecuador. Alt mulig, fra sølv, t-skjorter og vesker til trearbeider, skinn og marmor. Jeg fikk shoppa litt ;-) Skulle gjerne handla mer men kofferten er full nok...

Så reiste vi hjem for lunsj, og da hadde hushjelpa laget en av mine favoritt-retter: Arroz con pollo

Senere på dagen gikk Adriana, søsteren hennes og jeg på et kjøpesenter på restauranten Chilis for å se på fotballkamp.

Ecuador mot Paraguay. Her er det deilig mexicansk mat! Og vi koste oss også med dessert.

Det var en spennende kamp, og stor jubel når vi (Ecuador) fikk mål.

Dessverre så fikk Paraguay inn et mål på overtid så det ble mange skuffede hjerter…Det ser nemlig dårlig ut for Ecuador å komme til VM denne gangen. Som Santiago sa (mannen til Adriana) ”billettene til Sør-Afrika er veldig dyre” .

Som en liten trøst på kvelden lagde vi rekesalat.

Rekesalat kan glede litt i en mørk fotballframtid

Adriana og Santiago husker fra Norge at de hadde spist rekesalat der. Og så lette vi litt på nettet og kombinerte noen oppskrifter, og voila: et fantastisk resultat

OPPSKRIFT PÅ REKESALAT
Reker
Majones
Kokte egg
Stangselleri
Grønn paprika
Thousand island

ENJOY!

Nest siste dag i Ecuador

2009-04-17T09:48:00.000+02:00

Vi dro ned til sentrum av Guayaquil til Parque Bolivar, eller Iguanaparken, for å se på dyrene her. Jeg har gode minner herfra, bl.a en gang familien min var på en stor jubileumsfest da byen feiret 450 års-jubileum i 1988.

Her står vi foran katedralen

Denne paviljongen ble laget av samme arkitekt som lagde Eiffeltårnet i Paris

Iguanas (øgler) er noen snåle dyr. De er ikke farlige, og står helt stille når det er folk i nærheten. Her i parken er det en hel haug med iguanas

I parken er det også noen andre dyr, og disse ser ut til å være venner!!

Et veldig sultent ekorn !!

Litt skummelt... I parken finnes også noen søte skilpadder

Ecuadors våpenskjold

Utenfor parken jobber det skopussere

Fra parken gikk vi nedover Malecon, som er "strandpromenaden" i byen.

Malecon er pusset opp og blitt veldig fin.

Dette er fra gamle dager
Til min store overraskelse, her er Ecuador kommet veldig langt! resiklulering i parken!

Barna fikk velge hvor vi skulle spise lunsjen, og da ble det mcdonalds. Med disse lekene (!) i barnemenyen.

... den lager litt skuummel lyd ..

Dette har jeg ikke sett før!! ble litt overrasket.. Valgkamp

Sushi-night:

Cuenca

2009-04-14T21:50:00.000+02:00

Guayaquil ligger ved kysten, og Cuenca ligger litt sør og inni landet. Oppe i andesfjellene.

Jeg tok buss til Cuenca på mandag i min andre uke i Ecuador. Billetten kostet: Billettmannen lovte at det var aircondition i bussen, men det var en ”mentira” (usannhet) .. Første delen av turen var altså en meget tropisk opplevelse! Det ble bedre da vi kom til andesfjellene, da ble det kjøligere i luften.

Det regnet så kraftig en stund at det var jord og små bekker av vann i veibanen og jeg kunne se nedover fjellsiden at det var gått ras. (Og her er det ikke autovern) Jeg ble en smule redd og sendte opp en bønn eller to! Og fikk bønnesvar - vi kom vel fram.

Bussen hadde en pause der vi kunne kjøpe oss litt mat og drikke. Det er så praktisk at vi kan bare stikke hånda ut av vinduet for å handle. Jeg kjøpte en deilig oste-empanadas!

Turen gikk om Cajas (en vakker nasjonalpark) og tok 5 timer (skulle egentlig tatt 4t). Vel fremme i Cuenca ble jeg møtt av en navnesøster, Ingeborg Maria som jeg har kjent fra da vi var små. Hun er gift med en ecuadorianer og har ei lita datter. Jeg bodde to netter hos dem. Veldig koselig! Vi hadde mye å prate om –det var ti år siden sist vi så hverandre.

Kunst som Ingeborg Maria har laget, veldig fint Familien Cabrera bor rett ved Baños, her er utsikten fra gjesterommet.

Byen Cuenca har virkelig vokst og forandret seg! Jeg kjente meg ikke så godt igjen. Bortsett fra området rundt katedralen -det er nesten alt som før. Neste dag tilbrakte jeg som turist og gikk litt rundt katedralen, parken og ned til elva. Jeg koste meg og tok maange bilder :-)

Jeg gikk ned til elva og tok noen bilder her. Disse husene er de samme som før.

Det er fortsatt noen som tar klesvasken i elva. Jeg husker fra 80-tallet så kom en verdenskjent artist for å spille inn en musikkvideo i Cuenca. Det ble sagt etterpå at hun kjøpte vaskemaskiner til flere som vasket klesvasken i elvene. Men mange av de hadde ikke innlagt strøm....

Katedralen

Utenfor katedralen selges lys, kort med bilder av helgener, ave-maria smykker osv. osv. En tidligere Ecuador-misjonær sa da hun så bildet: her kan en "kjøpe seg" billett til himmelen. Det er iverfall det mange tror...

Her er det ekte gull

Valgkamp i parken

Det var fint å gå rundt i Cuenca igjen, her har jeg bodd i flere år og har mange gode minner. Heladeria Holanda finnes fortsatt ;-) og altmuligbuttikken Tia. Men det fantes ikke lenger så mange souvenirbutikker som jeg husker fra tidligere.

Blomstertorget

Cuenca ligger på Verdensarv-lista og har mange gamle og vakre hus. Venninna mi jobber som konsulent og finner ut hvordan et hus opprinnelig har sett ut og historien rundt det. Jeg så mange hus som er blitt pusset opp i det siste og er blitt fantastisk fine. Jeg digger arkitekturen!

Andre kvelden i Cuenca møtte jeg en barndomsvenn, Bjørnar. Han var også på ferie her nå. Vi gikk ut for å spise middag sammen, og da spiste vi en festrett som de spiser i andes her.

Nemlig marsvin! Tror ikke jeg har spist det på over 20 år så jeg hadde jammen lyst til på det nå! Vi bestilte hvert vårt marsvin, og det tok ca 50 min før det var klart. (da tok vi en tur ut, og så på Cuencas ene kjøpesenter. Guayaquil er kommet mye ”lenger”, de har maange malls).

Cuyen (marsvinet) smakte veldig godt! Og tilbehøret også (”motepio” ++)

Frister det ikke?

Dette bildet hang på veggen i restauranten ;-)

Neste dag fløy jeg tilbake til Guayaquil og da så jeg Ecuadors høyeste fjell, Chimborazo

Utsikt over Samborondon

Flyplassen i Guayaquil. Og jeg fløy med "aerogal", Aerolinas Galapagos. Endel bedre enn da jeg fløy til Cuenca med de gamle små Tame-flyene ;-) for vel 20 år siden!

Salinas

2009-04-14T20:08:00.001+02:00

Og når jeg endelig var kommet til Ecuador måtte jeg bare ha en tur på stranda! Det er så deilig å bade i stillehavet :-)

Familien jeg besøkte har et hus i Salinas så vi tok turen dit et par ganger. Først med hushjelpa mens mannen var hjemme og jobba og så en helgetur m mannen (da hadde hushjelpa fri).

Det er den varmeste tiden på året her nå, men midt i uka er det ikke så mye folk her. De fleste reiser hit i helgene. Dessuten var vi på en privat strand.

To venninner som koser seg med piña (ananas). Dette var før jeg ble solbrent...

Til middag må man jo bare spise cheviche (skalldyrtallerken) med stekt banan

-mmmm deilig

Her bygges det

Litt sterk sol... Aldri har jeg blitt så solbrent tror jeg... - og jeg smørte meg ørten ganger. Det var godt å "avkjøle" seg litt i havet. Tror nok det var godt over 20 grader i vannet. Helg: Lenger borte på stranda er det mange flere strandløver nå i helga. men vi har fortsatt god plass ;-)

Våre nærmeste naboer er pelikanene (og fiskene i vannet -men de var litt vanskelig å ta bilde av...)

Søte sandengler

Gøy med basseng på stranda ;-)

Kveldsmat: grilla mais med ost

Solnedgang på Malecon (strandpromenaden)

På nordsiden av Salinas (inne på militærbasen) var det verdensmesterskap i surfing for juniorer. Vi kikket litt

Så kom jeg til Ecuador!!

2009-04-07T06:10:00.000+02:00

Første uka i Ecuador

Lørdag ettermiddag 28.mars landet jeg i Guayaquil. Det var godt å komme "hjem" til fødelandet og kjempedeilig å komme til varmen! Her er det regntid nå og gradestokken er sjelden under 30. I tillegg er det høy luftfuktighet. For meg passer det fint å feriere her, men ville nok hatt litt tilvenningsproblemer om jeg skulle jobbet... Men nå er det tid for ferie!!

Utsikt fra flyet, kysten i Ecuador, utenfor Guayaquil

Her bor Adriana -som jeg ble kjent med da foreldrene mine jobbet her for over 20 år siden, og familien hennes. Hun har nå mann og to barn på 4 og 2 1/2 år.

Jeg bodde hos Adriana og familien og de bor i Samborondon, en ”ny bydel” utenfor Guayaquil. Her er alle bydelene lukket (av sikkerhetsgrunner) og en må være invitert eller bo her for å komme inn. En trenger ikke låse bilen her. Bydelene kalles Urbanizaciones. Veldig mange fra øvre middelklasse og de rike har flyttet ut hit de siste årene og Guayaquil har vokst enormt siden jeg var her sist for 10 år siden.

Første kvelden var det grillfest med venner. Vi hadde litt problemer med å få fyr på grillen, så en hårføner gjorde susen.

På søndagen var vi invitert til en norsk familie som jobber i Misjonsalliansen. På menyen stod norsk risgrøt (bestilt av min venninne).

Vi var flere ganger og bada i bassenget som hørte til bydelen til bestemor Ruth. Deilig!

Ved bassenget fant jeg en blomst jeg husker godt fra barndommen. Og den lukter herlig!

Mor til Adriana tok meg med til Cerra Santa Ana en kveld. Her var det slum før i ”gamledager” da jeg var ung, og det var veldig farlig å gå her. Nå har ordføreren gjort en god jobb, og husene er pusset opp og det er mange sikkerhetsvakter i området. Det er en avtale med beboerne om at de fikk pusset opp huset sitt om de har en form for næring i huset. Derfor er det nå butikker, puber, restauranter osv i alle husene her. En veldig koselig tur!

Turen startet på Malecon som også er nyoppusset og flott.

Ved siden av Santa Ana ligger bydelen Las Peñas. Her ser en mange gamle hus som er bygget i tradisjonell stil. Mange kunstnere holder til her.

Turen opp til toppen av høyden er på ca 400 trappetrinn og er nummererte.

På noen av husveggene henger det bilde av hvordan husene så ut før:

Nå:

Mange koselige verandaer

På toppen ligger et kapell og et fyr. Og en har utsikt over Malecon og mye av byen (Guayaquil er VELDIG stor)

Siste uka i Bolivia del 1

2009-04-07T03:09:00.000+02:00

Siste søndag i Bolivia reiste vi til en landsby utenfor Sucre som heter Tarabuco. Det var bare 3 av studentene som ble med så de andre gikk glipp av en flott dag.

På veien stoppet vi og så på det fine landskapet

På veien så vi en fjellformasjon som kalles "indianeransikt"

En søndag i året er det festival her, og mange kommer langveisfra for å delta eller å se på. Ulike grupper deltar med sang, musikk og dans. Det var mange ulike drakter å se. Det er en innhøstningsfest og kalles for karneval.

Et øyeblikk trodde vi presidenten kom... men det var visst en annen viktigper

Hver søndag er det også marked her og det er hovedsakelig lagt opp som bytte. En bytter til seg det en trenger med andre som trenger det du har. En kan få tak i alt mulig –poteter, grønnsaker, sprit osv osv. En kan også handle med penger. Jeg shoppa litt souvenirer (mot penger)

Vi hadde med oss en guide og ble vist rundt i den lille landsbyen. Vi så på grønnsaksmarkeder, vanlig marked, handel osv osv. Ikke alle likte at turistene tok bilder... jeg fikk et stygt blikk av og til.
Og det var litt tid til shopping for oss også. Bytte av varer

Guiden vår har et sommerhus her og hun inviterte oss dit hvor vi fikk en fantastisk almuerzo (lunsj) Forrett: tomatsalat, Primero: Sopa de mani (peanøttsuppe) –som faktisk var veldig god til tross for at jeg ikke liker peanøtter, og Segundo: karbonader med ris, stekte bananer (mmmm) og grønnsaker. Deilig.

Litt underholdning:

Her kan en også kjøpe "mesas" (bord) til "ch´alla" for ofringer til Pachamama

På hovedplassen var det satt opp en påle, den var sentrum for festivalen. Alle gruppene skulle ha sin dans rundt den.

På den var det hengt opp mat, grønnsaker, kjøtt, øl osv som representerer grøden

Det blir som en ofring og neste år må pålen bli dobbelt så stor...

Musikerne spilte sanger som gruppene sang til, og sangen var veldig spesiell. Hørtes ut som falsett og høres veldig rar ut for oss som ikke er vant til den. I timesvis gikk gruppene rundt i landsbyen og spilte, danset og sang.

Siste uka i Bolivia del 2

2009-04-02T03:33:00.000+02:00

Siste dag i Sucre hadde vi en avslutningsfest på hotellet. Vi inviterte de vi hadde blitt kjent med, spansklærere, forelesere og noen venner. Spansklærerne hadde en overraskelse for oss, en dansegruppe kom og danset Reggeton -som er den nye populære dansen i latinamerika.

Vi spiste deilig buffet. Her er kokkene og servitørene

Tatiana og de andre spansklærerne gav en liten pose med en recuerdo (minne) til hver av oss

En lokal gruppe spilte også for oss.

Tilsutt danset alle sammen ;-)

Så var det tid for å avslutte oppholdet. Det har vært en fin måned, med mange flotte opplevelser og veldig lærerikt. Jeg har blitt bedre i spansk, ikke minst sykdomsuttrykk og jobba masse. Og har blitt kjent med mange flotte mennesker -bolivianere og nordmenn. Jeg har sikkert truffet 10 forskjellige leger, levert ørten avføringsprøver til analyse, shoppa, spist masse deilig mat, blitt rana...

Og jeg vil gjerne komme tilbake til Bolivia en annen gang ;-)

Avkjed:
Utiskt fra hotellrommet, her sees veggen med dinosaur-sporene

Tilslutt, en siste sup med inca-kola for denne gang...

Avreise

Jeg forlot gruppa på fredagen, de andre reiste videre på lørdagen til Lima, Peru for en siste uke.

Reisen for å så reise videre til Ecuador. Utsikt fra flyet:

SALTSJØEN

2009-04-01T20:28:00.000+02:00

SALAR DE UYUNI

På studieturen var det lagt inn to fridager nest siste uka og 9 av studentene ville bruke de til å reise til Saltsjøen. Jeg fikk muligheten til å bli med dem - noe jeg har hatt lyst til helt siden jeg så lysbildene til mamma derfra for noen år siden.

Vi tok nattbuss fra La Paz til Uyuni, og det var litt av en humpete reise! Tror ikke vi kjørte på vanlige veier men gjennom ørken-veier. Kjentes ut som rumpemassasje ;-) Vi sov litt innimellom og reisen tok ca 12 timer. Vi hadde kjøpt en ”pakke” hos et reiseselskap og en av guidene deres ble med oss på turen.

Fra Uyuni dro vi i 2 jeeper, 7 i hver. Saltsjøen ligger ca. 10 min. fra Uyuni . På veien så vi vicuñas – noen dyr som er i samme slekt som lama og alpaca. De er ville og fredet.

Første stopp var en kirkegård for gamle tog.

Her så vi også togskinnene som fortsatt er i bruk og hvor en bl.a. kan reise til Chile.

Andre stopp var en landsby som lever av salg av salt og salg til turister. Vi fikk komme inn i en liten fabrikk og en dame forklarte prosessen fra saltet blir henta i saltsjøen til det selges som matsalt.
Det beste er når det har regnet litt på sjøen for da er det lettest å skrape av saltet. Landsbyen har ca 7 km til rådighet for utvinning av salt og de produserer 3000 kg hver dag. Saltet må ”tørkes” ved hjelp av ovner før det går igjennom en kvern. Der tilsettes også jod og så pakkes de i poser. Dette saltet selges kun innen Bolivia og er ikke veldig lønnsomt fordi hele prosessen er tungvint og nesten uten maskiner.

Videre kjørte vi vel en halvtime ut på saltsjøen mot Isla del Pez (fiskeøya) Den har navnet sitt fordi den ser ut som en fisk når en kommer mot den. Den speiler seg i horisonten.
Det er noen og 30 øyer på Saltsjøen.
Vi hadde fått beskjed om at det var kaldt på turen men ble overrasket over hvor varmt det var. Sola stekte på oss og vi hev av oss strømpebukser og gensere. Og på med solkremen –for her er sola veldig sterk. Vi hadde det kjempegøy på ”sjøen” med fotoseanser. Sjåføren hadde med seg kjølebag og diska opp med lamastek.
På øya var det en sti vi kunne gå og se på kaktuser.

Her var det varmt som i en ørken

Og vakkert!

Anbefales!

På veien tilbake til Uyuni kjørte vi innom et hotell som er bygget av salt

Og vi kjørte forbi ”Ørkenens – øyne” Det er noen hull der vann kommer opp helt fra jordens indre. (men det er ikke varmt vann)

Og vi kjørte forbi enda flere vicuñas
Vel tilbake i Uyuni var vi fornøyde med dagen og gode og trøtte. Det eneste som var minus var at vi ble snytt for å se solnedgangen på saltsjøen –det stod i programmet… Det får bli neste gang! Noen som vil være med??

Copacabana

2009-03-24T15:37:00.000+01:00

På Copacabana besøkte noen av oss kirken La Iglesia de la virgen de Candelaria. (”Maria-jomfruen” av Candelaria) Den er visstnok en av Sør Amerikas viktigste maria-jomfruer og dermed den viktigste kirken i hele Bolivia.

Her kan katolikkene kjøpe miniatyrer som representerer noe en vil be om. Den blir så velsignet av prestene og innen et år skal ønsket/bønnen bli oppfylt. Det er for eksempel et nytt hus, bil, mer penger el.

Inne i kirken var hele alteret dekket av sølv og gull, noe som jeg også har sett tidligere her i Sør-Amerika. (det var ikke lov å ta bilder her)

Sidekapell: Her kan en også komme og tenne et lys, og be en bønn. Og mange har hengt opp små "skilt" hvor de skriver takk til jomfruen for spesielle velsignelser de har fått

Utsnitt om historien til Candelaria-jomfruen på kirkedøren

Før cena (middag) gikk noen av oss opp El calvario til en liten høyde over byen. Det er en pilegrimsrute med 14 kors på veien opp. Her tar en med seg en stein, og legger den fra seg ved neste kors. Steinen representerer en synd. Ved korset bes Fader vår og Ave Maria 2 ganger før en går videre oppover med en ny stein til neste kors. Det var en flott vei oppover –både som pilegrims-sti men også utsikten. Og det var ganske slitsomt ja! Jeg måtte stoppe for å få igjen pusten ved hvert eneste kors ;-)

Vel oppe var det et stort alter og så 7 små altere som representerte 7 dolores (Jesu smerter ). Tilslutt fant vi oss en stein og satt og ventet på solnedgangen i Titicacasjøen.

Den var ikke uventet, et fantastisk syn!
Inki drikker Inka-cola

Regn over Peru

På vei ned igjen. (Det var litt lettere å gå ned enn å gå opp!)

TITICACA

2009-03-24T14:45:00.000+01:00

LAGO DE TITICACA

Jeg kom med buss fra La Paz sammen med ei av studentene i dag morges. Bussturen gikk opp til El Alto og noen timer bortover altiplano. Fantastisk vær og utsikt! Vi kom så til bredden av Lago Titicaca, og til havnebyen Copacabana. Derfra tok bussen en båt og turistene en annen båt over tll en halvøy. Bussen vår

En boliviansk marinegast ;-) Ja Bolivia har visst sjøforsvar, fordi grensa til Peru går gjennom innsjøen. (Bolivia har ikke kystlinje)

Så bar det videre med buss en times tid hvor vi kjørte slik at vi fikk utsikt over begge sider av innsjøen. Til slutt tok vi en annen båt i en og en halv time over til Isla Del Sol (Soløya) . Der viste det seg at vi måtte gå et stykke til hotellet – og det var oppover!

Vi var ikke forberedt på det der vi sto på kaien, og med kofferter ;-) Heldigvis kom det et par gutter og hjalp oss.

For å gå oppover i trapper i denne høyden er som en skikkelig treningsøkt! Vi tok det som intervalltrening –med masse pauser underveis. Til sammen tok det vel ca en halvtime å gå til hotellet men det var egentlig ikke lenger enn kanskje 2000 m. Vi var blant mange turister som tok turen til Soløya denne dagen – vi hørte folk fra Sverige, Australia, USA, Argentina osv.osv. Oppover skråningen lå det det ene hotellet etter det andre. Guttene som bar bagasjen vår fortalte at det er 2000 innbyggere på øya, og at de selv gikk på skole på dagen og på jobb på ettermiddagen (som bærere) . De skulle ha 10 kr for å bære en koffert for oss.
Etter en times tid kom resten av gruppa til hotellet. De hadde vært på besøk i en landsby i nærheten og overnattet der. (vi var ikke med fordi studenten jeg reiste med var syk i går og kunne ikke reise sammen med de andre).
Vi spiste cena (middag om kvelden) på et ungdomsherberge i nærheten. Vi spiste en fantastisk god ørret fra Titicaca-sjøen. Omtrent alle var blitt solbrent i dag.

Utsikt:

Neste morgen var det igjen sol på soløya ;-) og de som orket gikk opp på toppen av øya og så på et offersted for urbefolkningen i Bolivia. Vi hadde med oss en guide (som er arkeologstudent) og han fortalte om historien her på øya og mamma oversatte

Vi så en fossil -her har vært hav for leeenge siden

Gjetere m lama. Og se på landskapet, det er "etasjer" med jordbruk

Så bar det ned igjen til almuerzo (lunsj) –med bl.a. deilig choclo (maiskolber, de er ikke som sukkermais). Så tok noen bærere & esler med seg bagasjen vår ned igjen til båten.

Kontraster mellom forskjellige båter - og tidsepoker

På veien ned gikk vi på inkatrappene og drakk vann rett fra fjellet. Vel nede tok 4 av oss en dukkert i sjøen! Det var herlig og friskt! Mamma målte vanntempen til 16 grader hvilket betyr at hun ikke badet...

Båten vår, og her ble det av med t-skjorter og på med bikini ;-)

På vei over til Copacabana stoppet vi ved et inkatempel som ligger på Soløya. Inkatempel Liten jente som tjente penger på å posere for turister, og familien hennes

Her sees Isla de la luna (måneøya)

Avreise fra Bolivia

2009-03-21T01:10:00.000+01:00

Nà er Boliviaoppholdet mitt over, og jeg setter kursen mot Ecuador. Det har vaert sà travelt de siste ukene at jeg ikke har fàtt skrevet pà bloggen min underveis, men det kommer mer snart.
Jeg skal besoeke ei venninne i Ecuador i 2 uker og ha ferie, y nos vamos a la playa ;-)
(vi skal pà stranda) Gleder meg veldig, og det er jammen pà tide à reise tilbake til foedelandet. Nà er det 10 àr siden jeg var der sist!
Nà sitter jeg pà en internettcafè i Santa Cruz. Her er det internasjonal flyplass sà jeg reiste hit i dag morges. (Resten av gruppen fra NLA skal reise i morgen til Lima. )
Sitter her og svetter, for her er det veldig varmt og "fuktig" (som Guayaquil). Mà ha pà meg bukse og genser fordi det er dengue-mygg her -og det vil jeg jo ikke ha..

Det har vaert en spennende màned! Har laert mange nye ting og opplevd masse kjekt. Bolivia er et fint land med mange perler! Og menneskene er veldig flotte og koselige.
Og her er veldig billig. Har vaert pà internett i 1t og 10 min og det koster 4 kr!

Nà mà jeg finne meg en matbit og sà legge meg. skal reise 4.30 fra hotellet i morgen tidlig! Kjopte meg en vekkerklokke i stad 10 kr (inkl batteri).
Chao!

Mat

2009-03-21T00:53:00.000+01:00

Jeg spiste denne lekre retten i La Paz - det er lama stek! Jeg hadde aldri tenkt pà at det er noe man spiser. men selfolgelig -her i lama-land er jo det en nasjonalrett! Det smakte veldig godt! Som tilbehor er det en quinoablanding. Det er ogsà godt. Ellers har det gàtt mye i kjott og ris + poteter. Og kylling. Har spist pà restauranter i en màned sà det blir godt à komme i et hjem og spise! Men maten har vaert god den, og billig. En riktig fin rett koster 25 kr.

Tiahuanaco

2009-03-18T01:40:00.000+01:00

Lørdagen i La Paz var vi på tur til museumet i Tiuanaco

På veien dit så vi mange snødekte fjell

Her har en funnet rester etter en eldgammel kultur. Vi så utgravninger av templer, pyramider og graver. Kulturen fantes fra før Kristus til 1000 e.Kr. men var på topp rundt 800 e. Kr. Altså før inkaene.

Her var Evo Morales under presidentinnsettelsen sin. Kulturarven og urbefolkningene har fått en større rolle nå etter han ble president.

Her sees et brett med offer. Bl.a. et lamafoster. Brukes av urbefolkningen, og en ofrer til Pachamama (moder jord)

Bolivias flagg sammen med aymara-flagg, og urbefolkningsflagget. Regjeringen ønsker å sidestille Bolivia-flagget (rødt, grønt og gult) med urbefolkningsflagget (rutete)

Slik så det kanskje ut for veeldig leenge siden

En monolitt

Pyramider

Mamma og jeg ved Puerta del Sol (Solporten)

Her ser en akkurat lik byggestil som i Machu Pichu i Peru og Ingapirca i Ecuador. Det er helt utrolig hvor tett stenene er bygget oppå hverandre! Ingen vet hvordan de klarte det.

Vi spiste middag på en restaurant i nærheten og fikk servert koka-te etter maten. Det er tørkete blader med varmt vann -og jeg tar oppi litt sukker. Det går an å spå i bladene etter man har drukket opp teen sin. Da kan en se hva som vil skje i framtiden.... Men det klarte ikke jeg
Kokate

Utiskt langs veien:

Altiplano (høyslette)

Hus bygget av adobe, - jordblokker. Er mye varmere enn husene bygd av mur. De fattigste bor i adobehus, og når de får råd bygger de av mur. (Dette er et veldig fint hus av adobe og veldig uvanlig.)

Kokablader

2009-03-17T01:33:00.000+01:00

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=567242

Om Bolivias president som tygde kokablad på FN-toppmøte

La Paz & El Alto

2009-03-15T02:50:00.000+01:00

La Paz
Vi reiste med nattbuss fra Potosi til La Paz, og det var en ganske så komfortabel reise egentlig. Bedre enn nattoget i Norge. Det heter ”bus-cama” og setene kan gå langt langt bakover og alle får et teppe. Jeg sovnet til ”Titanic” med spansk tale ;-)

Første dagen i La Paz hadde vi fridag og den ble benyttet av de fleste til shopping og å bli litt kjent med byen. Noe av det første jeg merka meg var en vanvittig trafikk. Det var nesten umulig å komme seg over gatene. Jeg synes at La Paz ligner litt på Quito med sine snødekte fjell rundt byen og at den ligger i en ”gryte”.

La Paz ligger på 3660 m. o. h. Den ligger i en fjellside så det er stor forskjell på nede i byen (der vi bor) og øverst. Vi er innlosjert på Casa Allianza som er et stort gjestehus drevet av Misjonsalliansen. På huset bor det også voluntører og andre som er på reise. Her bor jeg på rom med mamma, og studentene er innkvartert på 2, 4, 5, og 10-mannsrom. Det er veldig lurt å stå opp tidlig for å få seg en varm dusj ;-) Og da er også nettet litt raskere. Vi har vært lenger nede i byen i en bydel som heter San Miguel. Den ligner litt på Guayaquil, og er litt varmere og lunere i klima. Det er de rike som bor nedover og butikker og spisesteder gjenspeiler det m bl. a. Gucci butikk osv. (ikke det at jeg bryr meg så veldig om det!) Vi har vært der nede og spist et par ganger bl.a. en deilig ostekake med maracuya ;-)

La Paz har ca 800 000 innbyggere og den administrative hovedstaten for Bolivia (mens Sucre er hovedstaden). I sentrum var vi på markedet og her kan en få tak i alt mulig.

Vi handlet masse småting, og det er sinnsykt billig her! Og så må man jo prute litt ;-) Dessverre har jeg ikke plass til så mye -eller så mye tid til å handle. Vi er på en rundtur i to uker så jeg kjøpte meg likesågodt en liten koffert. Jeg fikk også manikyr for første gang ;-) Det kostet bare 10 kr.

El Alto

Helt oppe på toppen rundt byen ligger El Alto som begynte som en drabantby men er nå egen by. Det er her fattige fra landsbyen slår seg ned når de vil flytte og jobbe i La Paz. Det er enda mer trafikk her oppe og det ser veldig skummelt ut å kjøre her.

Her oppe på El Alto besøkte vi Misjonsalliansen og noe av arbeidet de driver.

Vi var først på hovedkontoret og fikk en liten innføring i arbeidet, og så var vi rundt og kikket på noe av prosjektene. Kjempespennende og se! Jeg har veldig sansen for måten de jobber på og utsendingene var så engasjerende. Vi fikk en god almuerzo (lunsj) før vi ble kjørt rundt på El Alto. (Dessverre hadde jeg ikke med kamera.) Vi var innom Diakonia FRIF som driver med mikrokreditt og så besøkte vi 3 personer som har fått lån og driver sitt lille firma/prosjekt samt en gruppe som har fått lån sammen. Utrolig fint å se! Vi var også innom et helsesenter.

Ellers hadde vi forelesninger på ISEAT hvor vi bl.a. hørte om andinsk kultur og verdensforståelse. Var veldig interessant. Var noen travle dager og jeg fikk ikke vært innom Kokamuseumet -men det får jeg prøve å gjøre en annen gang!

Potosi

2009-03-09T21:39:00.000+01:00

Potosi er en gruveby helt fra tiden da spanjolene erobret kontinentet. De var jo litt ville og gale etter gull, sølv og alt som glitrer...

Potosi var en gang i tiden verdens største by! I dag er det en relativ liten by med trange gater og arkitektur fra kolonitiden.

Det særegne fjellet inneholder mengdevis med mineraler og det er forsatt mange gruver som er i drift den dag i dag. Det siste året har det vært en liten nedgang pga prisene på verdensmarkedet. Potosi ligger veldig høyt opp så mange sliter med å bo der. Mange av spanjolene, og slavene de fraktet hit, hadde store problemer med å jobbe her. Derfor flyttet mange til lavlandet og byen Sucre. Indianerne (eller spanjolene) fant ut at å tygge kokablader hjalp mot høydesyke-symptomer og at det gjorde at en orket å jobbe lengre arbeidsdager...

Da vi kom fram til Potosi på ettermiddagen gikk vi og spiste middag i en restaurant som lå i en "nedlagt" kirke. Der var det nå blitt restaurant og teater. Vi kom inn der på et tidspunkt når bolivianere vanligvis ikke spiser middag så restauranten var tom. Det hørtes ut som at de måtte kalle inn kokken på jobb!! Etter en lang stund fikk alle omsider maten sin. Mens vi ventet gikk vi opp i kirketårnet og så på utiskten.

Jeg spiste Picante de Pollo -som smakte fantastisk godt. Det var absolutt noe jeg hadde smakt tidligere ja! Men som jeg helt hadde glemt. (kyllingrett m krydder)

Mange hus i Potosi er farget røde, fargen kommer fra fjellet.

På kvelden hadde vi forelesning med ei dame som er dommer i Potosi. Temaet var "Machisme og feminisme i Bolivia". Det var veldig interessant og dessverre veldig trist og høre. Kvinner her lever under vanskelige forhold - og de er med på å føre machismen videre gjennom hva de lærer sine sønner.. Dommeren fortalte også om hvordan det er å arbeide i et system som er preget av sexpress og korrupsjon, og ikke ville være med på det. Nå er hun blitt anmeldt for noe hun ikke har gjort...

Etter forelesningen ble mamma, en student og jeg invitert hjem til dommeren. Her hadde mannen laget middag (noe som er ganske uvanlig i Bolivia) og vi hadde en hyggelig kveld!

I Potosi ser en skilt om "Abogado" overalt. Dommeren fortale oss at det finnes 3000 advokater i byen, og det er så populært å utdanne seg til det fordi da kan man kalle seg Dr / Dra. Og det er så mye korrupsjon og bestikkelser og kriminalitet så de har visst nok å gjøre og leve av skulle en tro....

Dagen etterpå var vi på besøk i Casa de la moneda (mynthuset) og i en gruve. Spanjolene hentet store mynttrykkere fra Spania og de ble fraktet med dyr og indianere over fjellet og til Potosi. Nå står de på mynthuset som er et museum. Her er mamma og jeg utenfor mynthuset:

Besøk i gruvene:
Etter en god middag i en nedlagt "metallfabrikk" gjorde vi oss klare for ekskursjon til en gruve. Vi begynte med å handle inn gaver til gruvearbeiderne, som takk for at vi kunne komme på besøk hos dem på arbeidsplassen. Guiden vår sa at det ikke var så lurt å gi dem penger for de kunne komme til å bruke dem opp på alkohol. Så han anbefalte oss å kjøpe koka-blader, dynamitt og sprit. Kokabladene kan bl.a tygges, det hjelper mot flere ting bl.a høydesyke, sult... Dynamitten taler for seg, og spriten er til å brukes som offer til el Tio, "fjell-guden".

Vi prøvdesmakte også kokabladene. Det smakte ikke så godt, egentlig bare "grønt". Noen sa de følte seg bedøvet i kinnet. Faktisk så kan kokabladene brukes som bedøvelse hos tannlegen! Kanskje et tips Pappa?

Neste punkt på programmet var å ikle seg utstyr, som en ekte gruvearbeider

Guiden vår

Gruveinngangen

Så var det bare å stige inn i fjellet! Det var litt av en tur! Bratt og trangt og veldig gjørmete og glatt. Det var veldig enkle forhold der inne og må være litt av en tøff jobb gruvearbeiderne har! Mamma var veldig sprek og ble med ganske langt ned!

Gruvegangen.

Vi håpet å treffe gruvearbeidere der inne, men dessverre kom vi ikke langt nok inn til dem eller de hadde kanskje siesta... Men vi møtte el Tio ("onkel"). Urbefolkningen her i Bolivia ofrer til han for å blidgjøre han og hindre at han tar liv i fjellet...

TIO

Det var en spennende tur, og vi var støle i flere dager etterpå ;-)

Åre i fjellet

Reise til Potosi

2009-03-08T14:38:00.000+01:00

Vi reiste til Potosi på mandag. På veien hadde vi et par stopp – dopause (i den frie naturen) og lunsjpause. Det var fantastisk utsikt!

Vi kjørte oppover i Andesfjellene helt opp i 4200 m.o.h.
Vi så en gammel bru som ble brukt for fotgjengere fra gammelt av.

Vi hadde lunsj i en potetåker ;-)

Bolivia har 300 forskjellige potetsorter

Dopause-utsikt:

Sucre 2

2009-03-07T12:06:00.000+01:00

Min jobb er å være med-reise-leder, følge opp de syke, av og til tolke og ellers bidra til sosiale aktiviteter. Andre reiseledere er mamma og en norsk mann som bor i Sucre. Fra uke 2 kommer også en annen lærer fra Bergen. De har ansvar for opplegget, forelesninger osv. Det er 21 studenter med på tur, av de er det bare 2 gutter. De fleste er i begynnelsen av 20 åra. En kjempeflott gjeng!
I Sucre hadde vi noen travle dager med forelesninger for studentene (jeg blir med på det jeg har mulighet til) og jeg ”løp” på sykebesøk mellom noen uheldige studenter som fikk en mageinfeksjon, andre med diaréplager, høydesyke osv.osv. Har nå lært meg hvordan kvikksølvtemperatur-måler virker, truffet helt forskjellige leger (den ene veldig glad i antibiotika, den andre helt motsatt) og ellers lært meg forskjellige sykdomsuttrykk på spansk.

I Sucre

2009-03-06T23:50:00.000+01:00

I Sucre bodde vi på et fint hotell som lå høyt oppe i skråningen. Det var ikke langt å gå til sentrum, kanskje ti min. Men å gå hjem var ganske slitsomt – fordi byen ligger så høyt over havet ;-) Kjentes ut som jeg hadde forferdelig dårlig kondis.... Sucre ligger 2790 m.o.h.

Stort sett er det trygt å gå i Sucre, men en dag viste det seg at det ikke alltid er helt trygt. Mamma og jeg skulle gå sammen ned til byen, og mens vi gikk ved siden av hverandre på fortauet kom en bil forbi. Den kjørte veldig nærme meg, - og to sekunder etter ligger jeg i gata og mamma roper : "de tok veska di!!!" Jeg slo meg noe og ble ganske så overrasket. Det var jo fryktelig frekt! Og farlig. Selv er jeg bare glad jeg ikke havnet under bilen. Så nå må jeg få meg ny mobil og bankkort når jeg kommer til Norge, Det komiske oppi alt er at i veska lå det 3 avføringsprøver som vi skulle levere til laboratoriet! tror de tyvene får seg en overraskelse!

Vi hadde spansktimer med noen kjempeflotte lærere. Jeg fikk hjelp til å rette på spansken, som jeg lærte da jeg var liten i Ecuador. Faktisk så gikk det mye bedre med spansken enn jeg hadde trodd! Men jeg trengte å lære litt nytt om verb osv. Vi var tre stykk i advanced-klassen og en time kostet 40 kr!

Det er så utrolig mye godt å spise og drikke i Sør Amerika som vi ikke har (eller så ofte kan få tak i) F.eks. papaya. Jeg "løp og kjøpte" omtrent første dagen - fordi jeg ELSKER papaya. Ellers har jeg spist humitas, empanadas, drukket saft av maracuya og av guava. MMMmmmmmmmmm herlig.

Dinosaurparken

2009-03-06T12:17:00.000+01:00

På søndag hadde vi en fridag og da inviterte jeg de som ville med til en dinosaurpark rett utenfor Sucre. Da noen skulle starte med steinbrudd der ble det oppdaget at det var et helt spesielt fjell der. Faktisk ble det funnet flere dinosaurspor der! Da ble området i stedet en arkeologisk utgraving hvor det i dag er blitt en attraksjonspark. Fordi to jordskorper har blitt presset mot hverandre har den ene blitt presset oppover. Derfor sees sporene på en vegg som går rett opp. Jeg husker ikke akkurat hvor gamle sporene er, eller hvilke type dinosaurer som har gått her. Men bildene kan jo vise det. De har nemlig laget naturlig størrelse av alle dinosaurene som har gått her.

Karnevalsfeiring del 2

2009-02-26T20:43:00.000+01:00

Spansklærerne inviterte oss med på tradisjonell karnevalsfeiring på mandag. Først ble vi ønsket velkommen med serpentiner og et knust egg (med vann i).

Så hadde vi noen leker i patioen bl.a. med globos. Vi hadde ikke så lyst til å bli våte og kalde fordi det var en litt kjølig dag - derfor droppet vi vannkastingen. Men Pati (spansklærer) var helt klar…

I Sucre har de en spesiell tradisjon som heter Chailla. Det er en ofring til Pachamama (moder jord) og den gjøres i nesten alle hjem under karneval. Vi fikk være med på en chailla og foreldrene til en av spansklærerne fortalte underveis hva som ble gjort.

Karnevalsfeiring

2009-02-25T03:25:00.000+01:00

I Sør Amerika er karneval en stor høytid. I flere dager er det fest og glede, og her i Sucre i Bolivia (og Ecuador) tradisjonen å kaste vann på hverandre. Det gjøres ved å fylle små ballonger med vann (her kalles de for globos) som kastes på de som tilfeldigvis går forbi, eller venner.

Eller man fyller bøtter med vann og står på verandaer og kaster på uvitende fortausgjengere…. I følge en av spansklærerne som guider for oss her i Sucre, var opprinnelsen med vannkastingen at guttene kastet fylte eggeskall med parfymert vann på de jentene de likte, og dersom jenta kastet tilbake betydde det at hun likte han også…
Er man ute og går i byen disse dagene kan man ikke unngå å bli våt. Men det er jo så varmt her og alle er glade så man kan bare ikke bli sur. Selvfølgelig kan man få litt vondt av en hard fulltreffer eller man fryser litt etter å ha vært våt noen timer…. Men så lenge man går ut får man ta det som kommer! En dag gikk jeg litt med en plastikkponcho for å ikke bli helt gjennomvåt (eller mer solbrent…) Av og til må man bare rømme inn i nærmeste butikk
Mange forskjellige grupper går i tog i gatene med et lite korps som spiller hornmusikk. Bakerst går ofte noen med chicha-flasken i hånda (lokalt brennevin) og danser. I alle parker står barn og ungdommer med vannballonger og kaster på alle som går forbi. Studentene fra Norge har allerede latt seg integrere og kjøpte vannpistoler og vannballonger første dagen og er med på leken.

Vi har blitt tatt godt imot av bolivianerne, og 5 spansklærere har guidet oss rundt. De skal undervise studentene i løpet av studieturen her. Jeg håper på å få litt undervisning jeg og, for å fikse litt på en smule rusten ”barnespansk”. Men det har gått overraskende bra med språket!

En dag reiste vi 10 stk i en taxi (+ sjåføren!)!!

I et opptog på lørdag var tema bl.a. ”anteaño” (gamledager)

Mange musikk og dansegrupper gikk også i tog

Her er en gjeng –våte- nordmenn og bolivianere som har sett på opptog

Lørdag tok spansklærerne oss med ut for å spise tradisjonell mat. Dette er chicharron (svinestek, poteter og mais):

I formiddag var vi en tur i sentrum og så på barneopptoget. Det var mange søte små som hadde kledd seg ut i alle mulige kostymer. De konkurrerte om forskjellige priser. Vi så litt på opptoget på avstand. Prøvde å ta litt bilder men de er ikke blitt så bra. Jeg tør ikke gå ut med speilrefleksen så det er så som så med bildekvaliteten…

Reisen

2009-02-22T23:17:00.000+01:00

Det er 10 år siden jeg sist reiste over atlanteren. Mye var likt som jeg husket, men også noen ting har forandra seg. Nå er det en tv-skjerm til hver passasjer og man kan velge i massevis av stæsj: filmer, musikk, serier, spill, ++ ( jeg husker ikke mer) Det er igrunnen veldig greit, for da kan man se på film når det passer! Jeg husker fra tidligere at jeg tvang meg til å sitte våken for å se på filmene som ble sendt. Denne gangen kunne jeg sove når det passet! og se på film når det passet. Flyturen varte i nesten 13 timer så det var greit m litt underholdning underveis ;-) Jeg så filmen "The ducthess" og en krim-tv-episode. Og hørte litt på musikk. Har fått dilla på sudoku så det ble noen (Les: en hel haug) med de. Er blitt ganske så flink om jeg kan si det selv!(prøvde ikke tetris engang!) Det ble litt soving ja, for jeg hadde nesten ikke sovet noe før jeg reiste hjemmefra kl 4 på morgenen. Maten var ok, typisk flymat kan en si.

Vi mellomlanda i Lima og hadde 4-5 timer der. Tok med meg en av studentene til en restaurant der og bestilte empanadas og humitas. Mmmmm deilig! Empanadas er innbakt med kjøttdeig og humitas er noe som er lagd av mais. Er helt fantastisk!

Så bar det videre til Bolivia, først til Santa Cruz hvor vi sov noen timer på flyplassen. Aldri har jeg sovet så godt på en benk før ;-) Det var fantastisk deilig å komme til tropisk klima!

Siste stopp var til Sucre med mellomlanding i La Paz. Vi ankom Sucre på formiddagen og ble henta med minibuss. (se bilde) 23 personer med nesten all bagasje inni en liten buss! Turen inn til hotellet var på ca en halv time. Studentene opplevde mange inntrykk som f.eks tiggere, indianere og som ei kommenterte "se - en ku!". Andesfjellene er jo kjente for meg, og det var kjekt å komme tilbake! Selv om jeg aldri har vært i Bolivia før er kultur, arkitektur, landskap osv. veldig likt. Og det er jo nesten som å komme hjem da. (jeg har bodd 8 år i Ecuador som barn)

Hotellet er kjempefint, masse grønne planter, og fantastisk utsikt ut over hele byen. Jeg ble solbrent på en halvtime mens jeg venta på å få nøkkelen ;-)

Min Bolivia blogg

2009-02-22T22:35:00.000+01:00

Jeg kom til Bolivia på fredag 20. feb. etter en laaang reise: Stavanger - Amsterdam - Lima - Santa Cruz - La paz - Sucre. Anledningen for reisen er at jeg er med som reiseleder på en studietur som "Interkulturell forståelse" ved NLA har hit. Jeg er så heldig som har fått muligheten til dette! Vi skal være her i Bolivia i 4 uker og så skal jeg ha en liten ferieuke i Ecuador før jeg vender nesen hjem igjen.

Slik var det hjemme i Stavanger dagen før jeg reiste